Folketrygdloven § 8-4 | Sykepenger | Normaltrygden

Bestemmelsen omhandler vilkåret om skade og sykdom ved sykepenger i normaltrygden, i tillegg til kravet om årsakssammenheng. Det gjelder et dobbelt årsakskrav, noe som gjenspeiles i årsaksformuleringen som benyttes i bestemmelsen: «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.». I begge årsaksledd gjelder det en hovedårsakslære, men som i praksis er noe avdempet. Medlemmet har bevisbyrden. Skjerpet beviskrav for årsakssammenheng, mens det er vanlig sannsynlighetsovervekt for sykdom og de andre vilkårene.

Folketrygdloven § 11-5 | AAP | Normaltrygden

Bestemmelsen omhandler vilkåret om nedsatt arbeidsevne som vilkår for rett til AAP i normaltrygden, i tillegg til kravet om årsakssammenheng. Det gjelder et dobbelt årsakskrav, dvs. det må være årsakssammenheng mellom den medisinske lidelsen og funksjonsnedsettelsen og mellom funksjonsnedsettelsen og arbeidsuførheten. Det gjelder en vesentlighetslære, se årsaksformuleringen «Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.». Vesentlighetslæren anerkjenner flere årsaksfaktorer som relevante, så lenge de kvalifiserer som viktige. Vesentlighetslæren er dermed mildere enn hovedårsakslæren. Medlemmet har bevisbyrden. Vanlig beviskrav med alminnelig sannsynlighetsovervekt (overvektsprinsippet) både for årsakssammenheng og de andre vilkårene for AAP.

Folketrygdloven § 12-6 | Uføretrygd | Normaltrygden

Bestemmelsen omhandler vilkåret om skade, sykdom eller lyte som vilkår for rett til uføretrygd i normaltrygden, i tillegg til kravet om årsakssammenheng. Det gjelder et dobbelt årsakskrav, dvs. det må være årsakssammenheng mellom den medisinske lidelsen og funksjonsnedsettelsen og mellom funksjonsnedsettelsen og arbeidsuførheten. Det gjelder en hovedårsakslære i begge årsaksledd, se årsaksformuleringen «Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen» i ftrl. § 12-6 tredje ledd. Ordet «medført» inneholder et hovedårsakskrav. Medlemmet har bevisbyrden. Vanlig beviskrav med alminnelig sannsynlighetsovervekt (overvektsprinsippet) både for årsakssammenheng og de andre vilkårene for uføretrygd.

Folketrygdloven § 5-25 | Medisinsk stønad | Yrkesskadetrygden

Bestemmelsen omhandler medisinske stønader ved yrkesskader, og innebærer både at skadelidte får dekket egenandeler og kan få ytelser som ellers ikke dekkes en det offentlige (f.eks. tannlegehjelp). Det gjelder en vanlig (tradisjonell) hovedårsakslære, se årsaksformuleringen «Ved en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter kapittel 13, ytes det full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling og legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell, og hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av skaden.». Medlemmet har bevisbyrden. Vanlig beviskrav med alminnelig sannsynlighetsovervekt (overvektsprinsippet) for årsakssammenheng.

Folketrygdloven § 8-55 | Sykepenger | Yrkesskadetrygden

Bestemmelsen omhandler en av særfordelene ved yrkesskade, som blant annet innebærer at det ved yrkesskader ikke kreves fire uker forutgående tid i arbeidslivet etter ftrl. § 8-2. Det gjelder et dobbelt årsakskrav, dvs. det må være årsakssammenheng mellom den medisinske lidelsen og funksjonsnedsettelsen og mellom funksjonsnedsettelsen og arbeidsuførheten. Det gjelder en hovedårsakslære i begge årsaksledd, se årsaksformuleringen «Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen.». Ordet «medført» skal tolkes som at det inneholder et hovedårsakskrav. Medlemmet har bevisbyrden. Vanlig beviskrav med alminnelig sannsynlighetsovervekt (overvektsprinsippet) både for årsakssammenheng og de andre vilkårene for uføretrygd.

Folketrygdloven § 11-22 | AAP | Yrkesskadetrygden

Bestemmelsen omhandler en av særfordelene ved yrkesskade, som innebærer at det ved yrkesskader ikke kreves forutgående trygdetid. Skadelidte kan også få arbeidsavklaringspenger ved reduksjon av arbeidsevnen ned til 30 prosent. Ftrl. § 11-22 inneholder et årsakskrav, ved at arbeidsevnen må være nedsatt «på grunn av skade eller sykdom». Uttrykket rommer en hovedårsakslære med fordelingsprinsipp, sml. ftrl. §§ 13-3 og 13-4. Medlemmet har bevisbyrden. Vanlig beviskrav med alminnelig sannsynlighetsovervekt (overvektsprinsippet) både for årsakssammenheng og de andre vilkårene for uføretrygd.

Folketrygdloven § 12-17 | Uføretrygd | Yrkesskadetrygden

Bestemmelsen omhandler en av særfordelene ved yrkesskade, som her innebærer at det gjøres unntak fra kravet om minst fem års forutgående medlemskap og kravet om medlemskap i trygden. I tillegg ytes det uføretrygd ved uføregrader ned til 30 prosent. Årsakskravet er formulert som at medlemmet må være «arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom». I dette ligger det et fordelingsprinsipp, hvilket har sammenheng med at ftrl. § 12-17 er en utmålingsregel. Medlemmet har bevisbyrden. Vanlig beviskrav med alminnelig sannsynlighetsovervekt (overvektsprinsippet) både for årsakssammenheng og de andre vilkårene for uføretrygd.